Sammenhengen mellom obstruktiv søvnapné, snorking og tinnitus

Er vi nærmere en kur for tinnitus?

Rundt 15 % av verdens befolkning lider av tinnitus, en tilstand som får noen til å høre en lyd (som ringing eller summing) uten noen ekstern kilde. Det er ofte forbundet med hørselstap.

Ikke bare kan tilstanden være irriterende for de som lider, den kan også ha en alvorlig effekt på mental helse, ofte forårsake stress eller depresjon. Dette er spesielt tilfelle for pasienter som lider av tinnitus over måneder eller år.

Det er foreløpig ingen kur mot tinnitus. Så å finne en måte å bedre håndtere eller behandle det på kan hjelpe mange millioner mennesker over hele verden.

Og et forskningsområde som kan hjelpe oss bedre å forstå tinnitus er søvn. Det er mange grunner til dette. For det første er tinnitus en fantomoppfatning. Dette er når hjerneaktiviteten vår får oss til å se, høre eller lukte ting som ikke er der. De fleste opplever bare fantomoppfatninger når de sover. Men for personer med tinnitus hører de fantomlyder mens de er våkne.

Den andre grunnen er fordi tinnitus endrer hjerneaktivitet, med visse områder av hjernen (som de som er involvert i hørselen) som potensielt er mer aktive enn de burde være. Dette kan også forklare hvordan fantomoppfatninger skjer. Når vi sover, endres også aktiviteten i de samme hjerneområdene.

Nylige forskningsgjennomgang har identifisert et par hjernemekanismer som ligger til grunn for både tinnitus og søvn. Bedre forståelse av disse mekanismene – og måten de to henger sammen – kan en dag hjelpe oss med å finne måter å håndtere og behandle tinnitus på.

Søvn og tinnitus

Når vi sovner, opplever kroppen vår flere stadier av søvn. Et av de viktigste stadiene av søvn er slow-wave søvn (også kjent som dyp søvn), som antas å være det mest avslappende søvnstadiet.

Under saktebølgesøvn beveger hjerneaktiviteten seg i karakteristiske "bølger" gjennom de forskjellige områdene av hjernen, og aktiverer store områder sammen (som de som er involvert i hukommelse og prosessering av lyder) før den går videre til andre. Det antas at saktebølgesøvn lar hjernens nevroner (spesialiserte hjerneceller som sender og mottar informasjon) komme seg etter daglig slitasje, samtidig som det hjelper søvnen til å få oss til å føle oss uthvilte. Det antas også å være viktig for hukommelsen vår.

Ikke alle områder av hjernen opplever samme mengde saktebølgeaktivitet. Det er mest uttalt i områder vi bruker mest mens vi er våkne, for eksempel de som er viktige for motorisk funksjon og syn.

Men noen ganger kan visse hjerneområder være overaktive under slow-wave søvn. Dette er hva som skjer ved søvnforstyrrelser som å gå i søvne.

Noe lignende kan skje hos personer med tinnitus. Vi tror at hyperaktive hjerneregioner kan holde seg våkne i den ellers sovende hjernen. Dette vil forklare hvorfor mange mennesker med tinnitus opplever forstyrret søvn og mareritt oftere enn folk som ikke har tinnitus.

Tinnituspasienter tilbringer også mer tid i lett søvn. Enkelt sagt tror vi at tinnitus hindrer hjernen i å produsere den langsomme bølgeaktiviteten som er nødvendig for å ha en dyp søvn, noe som resulterer i lett og avbrutt søvn.

Men selv om tinnituspasienter har mindre dyp søvn i gjennomsnitt enn personer uten tinnitus, tyder forskning på at noe dyp søvn knapt påvirkes av tinnitus. Dette kan skyldes at hjerneaktiviteten som skjer under den dypeste søvnen faktisk undertrykker tinnitus.

Det er et par måter hjernen kan være i stand til å undertrykke tinnitus under dyp søvn. Den første har å gjøre med hjernens nevroner. Etter en lang periode med våkenhet antas nevroner i hjernen å bytte til slow-wave aktivitetsmodus for å komme seg. Jo flere nevroner som fungerer i denne modusen sammen, jo sterkere er drivkraften for resten av hjernen å bli med.

Vi vet at søvnlysten kan bli sterk nok til at nevroner i hjernen til slutt vil gå inn i slow-wave aktivitetsmodus. Og siden dette spesielt gjelder hjerneregioner som er overaktive under våkenhet, tror vi at tinnitus kan bli undertrykt som et resultat av det.

Saktebølgeaktivitet har også vist seg å forstyrre kommunikasjonen mellom hjerneområder. Under dypeste søvn, når saktebølgeaktivitet er sterkest, kan dette hindre hyperaktive områder fra å forstyrre andre hjerneområder og fra å forstyrre søvnen.

Dette vil forklare hvorfor personer med tinnitus fortsatt kan gå inn i dyp søvn, og hvorfor tinnitus kan bli undertrykt i løpet av den tiden.

Søvn er også viktig for å styrke hukommelsen vår, ved å bidra til å drive endringer i forbindelser mellom nevroner i hjernen. Man tror at endringer i hjernens tilkobling under søvn bidrar til det som gjør at tinnitus varer lenge etter en første trigger (som hørselstap).

Behandling av tinnitus

Vi vet allerede at intensiteten av tinnitus kan endre seg gjennom en gitt dag. Å undersøke hvordan tinnitus endres under søvn kan gi oss en direkte oversikt over hva hjernen gjør for å forårsake svingninger i tinnitusintensiteten.

Det betyr også at vi kan være i stand til å manipulere søvn for å forbedre pasientens velvære – og muligens utvikle nye behandlinger for tinnitus. For eksempel kan søvnforstyrrelser reduseres og saktebølgeaktivitet kan økes gjennom søvnbegrensningsmønster der pasienter blir bedt om å bare legge seg når de faktisk er slitne. Å øke søvnintensiteten kan hjelpe oss med å se bedre effekten søvn har på tinnitus.

Mens man mistenker at dyp søvn er mest sannsynlig å påvirke tinnitus, er det mange andre stadier av søvn som skjer (som raske øyebevegelser eller REM-søvn) - hver med unike mønstre av hjerneaktivitet. I fremtidig forskning kan både søvnstadiet og tinnitusaktiviteten i hjernen spores samtidig ved å registrere hjerneaktivitet. Dette kan bidra til å finne ut mer om sammenhengen mellom tinnitus og søvn og forstå hvordan tinnitus kan lindres av naturlig hjerneaktivitet.