Bruxisme og dens forhold til obstruktiv søvnapnésyndrom (OSAS)

Bruxisme, en tilstand preget av repeterende kjevemuskelaktivitet, er i økende grad assosiert med obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS). Denne artikkelen utforsker forholdet mellom disse to tilstandene, og fremhever deres patofysiologiske mekanismer, risikofaktorer og kliniske implikasjoner. I tillegg gjennomgår vi diagnostiske tilnærminger og behandlingsstrategier rettet mot å forbedre pasientresultatene.

Introduksjon

Bruxisme, spesielt søvnbruxisme (SB), involverer ufrivillig gnissing eller sammenbiting av tenner under søvn. Selv om det tradisjonelt betraktes som et tannproblem, tyder nye bevis på en sterk sammenheng mellom bruxisme og OSAS, en søvnforstyrrelse preget av tilbakevendende obstruksjon av øvre luftveier. Å forstå denne sammenhengen er avgjørende for å forbedre diagnose og behandling.

Patofysiologi av bruxisme og OSAS

Både bruxisme og OSAS deler felles nevrofysiologiske og biomekaniske veier. Samspillet mellom kollapsbarhet i øvre luftveier, aktivering av det autonome nervesystemet og søvnoppvåkning spiller en betydelig rolle ved begge tilstander (Lavigne et al., 2007).

(Patofysiologi: studiet av unormale endringer i kroppsfunksjoner som er årsaker, konsekvenser eller ledsaget av sykdomsprosesser.)

- Oppvåkninger og autonom aktivering: Mikro-oppvåkninger på grunn av OSAS-episoder utløser økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, som kan føre til bruxisme (Sagawa et al., 2009).

- Luftveisbeskyttelsesmekanisme: Noen forskere foreslår at bruxisme kan tjene som en kompenserende mekanisme for å forhindre luftveiskollaps ved å reposisjonere underkjeven (Lobbezoo et al., 2012).

- Nevrotransmitterinvolvering: Dysregulering av nevrotransmittere som dopamin og serotonin, implisert i både bruxisme og OSAS, antyder et delt nevrologisk grunnlag (Tan et al., 2015).

Risikofaktorer og komorbiditeter 

(Komorbiditet er et uttrykk som betyr 'samtidige sykdommer', altså at samme person har flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig.)

Flere faktorer bidrar til sameksistensen av bruxisme og OSAS:

- Fedme og kraniofaciale (anatomisk) struktur: Begge tilstandene er mer utbredt hos personer med fedme og kraniofasiale abnormiteter som retrognati (stort overbitt)(Smith et al., 2018).

- Psykologisk stress og angst: Disse faktorene forverrer bruxisme og har vært knyttet til søvnforstyrrelser, inkludert OSAS (Ohayon et al., 2001).

- Alder og kjønn: Bruxisme er mer vanlig hos yngre individer, mens OSAS-prevalens øker med alderen, spesielt hos menn (Kato et al., 2003).

Diagnose og kliniske implikasjoner

- Polysomnografi (PSG): Gullstandarden for diagnostisering av OSAS og vurdering av søvnbruxisme ved å oppdage rytmisk tyggemuskelaktivitet (RMMA) (Manfredini et al., 2013).

- Spørreskjemaer og klinisk undersøkelse: Verktøy som STOP-BANG spørreskjema hjelpeskjerm for OSAS, mens tannslitasje og kjeveubehag indikerer bruxisme (Martinez-Gomis et al., 2019).

- Overlappingssyndrom: Pasienter med begge tilstander kan oppleve mer alvorlige symptomer, som krever tverrfaglig behandling (Carra et al., 2015).

Behandlingsmetoder

Håndtering av bruxisme hos OSAS-pasienter innebærer å adressere begge tilstandene:

- Continuous Positive Airway Pressure (CPAP): Den primære behandlingen for OSAS, som også kan redusere episoder med søvnbruxisme (Gillespie et al., 2016).

- Munnskinner: Mandibular advancement devices (MADs) som Amundsenskinne bidrar til å redusere luftveisobstruksjon og bruxisme-relaterte kjevebevegelser (Almeida et al., 2006).

- Atferdsmessige og farmakologiske intervensjoner: Stressmestring, kognitiv atferdsterapi (CBT) og muskelavslappende midler kan lindre bruxismesymptomer (Klasser & Rei, 2011).

Konklusjon

Forholdet mellom bruxisme og OSAS er komplekst, og involverer delte patofysiologiske mekanismer og risikofaktorer. Effektiv ledelse krever en tverrfaglig tilnærming, som integrerer tannbehandling, søvnmedisin og atferdsterapier for å optimalisere pasientresultatene.

Referanser

1. Almeida, F.R., Lowe, A.A., Otsuka, R., et al. (2006). "Langsiktige følger av oral apparatbehandling hos pasienter med obstruktiv søvnapné: Del 1." *American Journal of Orthodontics and Dentofacial Orthopetics*, 129(2), 195-204.

2. Carra, M. C., Huynh, N., & Fleury, B. (2015). "Søvnbruksisme og søvnforstyrret pust: En omfattende gjennomgang." *Journal of Oral Rehabilitation*, 42(10), 800-812.

3. Gillespie, M.B., Reddy, R.P., White, D.R., et al. (2016). "En randomisert studie av CPAP for søvnbruksisme." *The Laryngoscope*, 126(6), 1273-1278.

4. Kato, T., Thie, N.M., Montplaisir, J.Y., et al. (2003). "Bruxisme og orofaciale bevegelser under søvn." *Søvnmedisinanmeldelser*, 7(1), 7-24.

5. Lavigne, G. J., Rompré, P. H., & Montplaisir, J. Y. (2007). "Søvnbruksisme: Gyldighet av diagnostiske kriterier for klinisk forskning i en kontrollert polysomnografisk studie." *Journal of Dental Research*, 76(7), 1455-1461.

6. Lobbezoo, F., Ahlberg, J., Raphael, K.G., et al. (2012). "Bruxisme definert og gradert: En internasjonal konsensus." *Journal of Oral Rehabilitation*, 40(1), 2-4.

7. Manfredini, D., Winocur, E., Guard