Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) er en alvorlig søvnforstyrrelse karakterisert ved gjentatte pusteavbrudd under søvn på grunn av luftveisobstruksjon. Disse pustepausene kan vare fra noen få sekunder til minutter og forekomme flere ganger i timen, noe som fører til redusert oksygennivå i blodet. OSAS er assosiert med et bredt spekter av helserisikoer, som påvirker både fysisk og kognitivt velvære.
Helserisiko ved OSAS
1. Kardiovaskulær sykdom
OSAS øker risikoen for høyt blodtrykk, hjertesykdom, hjerneslag og arytmier betydelig. Den periodiske mangelen på oksygen (hypoksi) og økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet bidrar til utvikling av hypertensjon og en høyere sannsynlighet for hjerteinfarkt. Forskning tyder på at alvorlig OSAS er knyttet til en to til tre ganger økt risiko for kardiovaskulær dødelighet (*Peppard et al., 2000*).
2. Alzheimers sykdom og kognitiv forfall
Studier har funnet en sterk sammenheng mellom OSAS og økt risiko for Alzheimers sykdom. Kronisk søvnfragmentering og hypoksi bidrar til akkumulering av beta-amyloidplakk i hjernen, et kjennetegn på Alzheimers sykdom (*Yaffe et al., 2011*). Kognitiv nedgang, hukommelsestap og nedsatt eksekutiv funksjon er også vanlig hos ubehandlede OSAS-pasienter.
3. Restless Legs Syndrome (RLS) og søvnforstyrrelser
OSAS er ofte knyttet til andre søvnforstyrrelser, som Restless Legs Syndrome (RLS), som forårsaker ubehagelige opplevelser i bena og en ukontrollerbar trang til å bevege dem. Dette fører til ytterligere søvnfragmentering, forverring av tretthet på dagtid og redusert generell søvnkvalitet (*Ferini-Strambi et al., 2019*).
4. Tinnitus og hørselsproblemer
Nyere studier tyder på en sammenheng mellom OSAS og tinnitus (kronisk øresus). Den gjentatte oksygenmangel og blodstrømsuregelmessigheter assosiert med OSAS kan bidra til hørselsskade, øke sannsynligheten for å utvikle tinnitus og hørselstap (*Zhan et al., 2019*).
5. Diabetes og metabolske forstyrrelser
OSAS er en stor risikofaktor for insulinresistens og type 2 diabetes. Den gjentatte oksygendesaturasjonen og søvnforstyrrelsene bidrar til metabolsk dysfunksjon, øker blodsukkernivået og fremmer fedme (*Reutrakul & Mokhlesi, 2017*) som igjen fører til en mer alvorlig OSAS.
6. Økt risiko for ulykker
Overdreven søvnighet på dagtid forårsaket av OSAS fører til dårlig konsentrasjon, langsommere reaksjonstider og økt risiko for ulykker med motorkjøretøyer og arbeidsplasser. Forskning indikerer at ubehandlede OSAS-pasienter har en to- til syv ganger høyere risiko for bilulykker enn befolkningen generelt (*Ellen et al., 2006*).
7a. Hva er TMJ-lidelse?
TMJ (temporomandibulære ledd) lidelser påvirker muskler og ledd i kjeven. Lider kan føle smerter bak kinnene når de tygger, snakker, hoster eller gjesper. De kan oppleve begrenset bevegelse i kjeven og høre "sprang" eller "sprekker" når de åpner eller lukker munnen. I alvorlige tilfeller kan TMJ-smerter spre seg til andre områder av hodet, forårsake kronisk hodepine, hørselstap eller balanseproblemer.
Vanligvis vil leger og tannleger foreskrive medisiner for å lindre TMJ-smerter. De kan også henvise pasienter til fysioterapi eller kjeveortopedisk behandling som justerer kjeven og gjenoppretter komfortabel bevegelse.
7b. Hvordan TMJ og søvnapné kan henge sammen
Tidligere måtte de med TMJ-problemer og søvnapné se en tannlege og en søvnmedisinlege for separate behandlinger. I dag har imidlertid eksperter funnet ut at søvnapné og TMJ kan dele vanlige årsaker.
I noen tilfeller fører TMJ til søvnapné. For eksempel, hvis noen har et overbitt, underbitt eller kryssbitt, kan det hende at kjeven ikke hviler i en sunn naturlig stilling. Dette kan bidra til TMJ-smerter og blokkere luftveiene, noe som fører til søvnapné.
Andre ganger kan søvnapné føre til TMJ-problemer. Når en pasient sover, vil kroppen gjøre alt den kan for å fjerne hindringer som forstyrrer pusten. TMJ-problemer kan utvikle seg når noen prøver å opprettholde en åpen luftvei ved å gni tenner.
Konklusjon
OSAS er mer enn bare en søvnforstyrrelse – det har alvorlige konsekvenser for den generelle helsen og livskvaliteten. Tidlig diagnose og behandling, slik som CPAP eller oral apparatur som Amundsenskinne-terapi, livsstilsendringer og vektkontroll, kan bidra til å redusere disse risikoene og forbedre langsiktige helseresultater. Hvis du mistenker at du har OSAS, er det avgjørende å søke medisinsk vurdering for å forhindre potensielt livstruende komplikasjoner.
Referanser
- Ellen, R. L., et al. (2006). "Driving performance in patients with obstructive sleep apnea." *American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine*.
- Ferini-Strambi, L., et al. (2019). "Restless legs syndrome and sleep apnea: A complex relationship." *Sleep Medicine Reviews*.
- Peppard, P. E., et al. (2000). "Prospective study of the association between sleep-disordered breathing and hypertension." *New England Journal of Medicine*.
- Reutrakul, S., & Mokhlesi, B. (2017). "Obstructive sleep apnea and diabetes." *Diabetes Care*.
- Yaffe, K., et al. (2011). "Sleep-disordered breathing, hypoxia, and risk of mild cognitive impairment and dementia in older women." *Journal of the American Medical Association (JAMA)*.
- Zhan, Y., et al. (2019). "Association between sleep apnea and tinnitus: A population-based study." *JAMA Otolaryngology–Head & Neck Surgery*.
Add comment
Comments