Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) og temporomandibulære lidelser (TMD) er to tilstander som ofte eksisterer side om side, med nye bevis som tyder på en potensiell sammenheng mellom dem. OSAS er preget av gjentatte episoder med delvis eller fullstendig luftveisobstruksjon under søvn, noe som fører til forstyrret søvnmønster og redusert oksygennivå. På den annen side refererer TMD til en gruppe lidelser som påvirker de temporomandibulære leddene (TMJ - kjeveleddene, som hengsler underkjeven til kraniet) og musklene som er involvert i kjevebevegelse, som kan forårsake smerte, ubehag og begrenset kjevebevegelse.
Delte patofysiologiske (feil virkemåte) mekanismer
1. Muskeldysfunksjon: Både OSAS og TMD er assosiert med muskeldysfunksjon. I OSAS utløser luftveiskollapsen under søvn aktivering av nærliggende muskler for å gjenopprette luftstrømmen. Denne gjentatte innsatsen kan belaste muskler involvert i både pust og kjevebevegelser. Ved TMD kan dysfunksjon av tyggemusklene (de som er involvert i tygging) føre til smerte og ubehag, som kan forverres av den nattlige muskelaktiviteten hos OSAS-pasienter. Spesielt farlig er forholdet som oppstår under drømmesøvnen (REM) der kroppen nærmes er bevisstløs og musklene slutter å fungere normalt (muskelatoni) som snevrer inn luftveiene ytterligere.
2. Bruxisme: En annen delt funksjon er forekomsten av bruxisme, eller tanngnissing, som er vanlig under begge tilstander. Studier tyder på at personer med OSAS kan ha større sannsynlighet for å gnisse tenner under søvn, noe som kan bidra til utvikling eller forverring av TMD. Bruxisme øker den mekaniske belastningen på kjeveleddene, noe som fører til smerte og ytterligere dysfunksjon.
3. Søvnfragmentering: OSAS forårsaker oppstykket søvn, noe som resulterer i utilstrekkelig gjenopprettende søvn og økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet. Denne økte muskelaktiviteten kan bidra til muskelspenninger i kjeve og nakke, og forverre TMD-symptomer. Videre er kroniske søvnforstyrrelser kjent for å påvirke smerteoppfatningen, noe som potensielt kan gjøre TMD-smerter mer uttalt.
Kliniske implikasjoner
Sameksistensen av OSAS og TMD presenterer et komplekst klinisk bilde. Effektiv behandling av pasienter med begge tilstander krever en tverrfaglig tilnærming. Continuous Positive Airway Pressure (CPAP) terapi, vanligvis brukt til å behandle OSAS, har vist blandede resultater for å forbedre TMD-symptomer. Mens noen pasienter rapporterer redusert bruxisme og ubehag i kjeven ved bruk av CPAP, kan andre ikke oppleve noen lindring eller til og med forverring av TMD-symptomer på grunn av masketrykket eller ubehag.
Alternativt kan orale skinner, forbedre kjevejusteringen og redusere muskelbelastningen, noe som potensielt kan være til fordel for personer med både OSAS og TMD. Effektiviteten til disse enhetene for å håndtere OSAS krever imidlertid korrekt tilpassing, og de anbefales hovedsaklig ved snorking, mild eller moderat OSAS, eller der brukeren ikke klarer å venne seg til CPAP.
Konklusjon
Forholdet mellom OSAS og TMD er multifaktorielt, og involverer delte mekanismer som muskeldysfunksjon, bruxisme og søvnforstyrrelser. Klinikere bør være klar over den potensielle overlappingen mellom disse tilstandene og vurdere integrerte behandlingsstrategier for å optimalisere pasientbehandlingen. Ytterligere forskning er nødvendig for å avklare den nøyaktige arten av dette forholdet og for å bestemme de mest effektive behandlingene for individer som er berørt av begge lidelsene.
Den beste behandlingen for å håndtere både OSAS ogTMD avhenger av alvorlighetsgraden av tilstandene, individuell anatomi og pasientens toleranse for ulike terapier. Her er en oversikt:
1. Apnéskinner
Fordeler:
- Orale apparater som skyver underkjeven framover (mandibular advancement devices, MADs) kan behandle mild til moderat OSAS effektivt ved å reposisjonere underkjeven for å holde luftveiene åpne.
- De er også et godt valg for pasienter med samtidig TMD hvis de er utformet og justert riktig for å minimere belastningen på kjeveleddet.
- Komfortabel og bærbar sammenlignet med CPAP.
Ulemper:
- Dårlig utformede eller justerte orale apparater kan forverre TMD-symptomer, som kjevesmerter eller leddklikking
- Kanskje ikke like effektivt som CPAP for alvorlig OSAS.
Beste brukt ved:
- Mild til moderat OSAS med håndterbar TMD eller for pasienter som ikke tåler CPAP.
2. CPAP (Continuous Positive Airway Pressure)
Fordeler:
- Gullstandard for behandling av moderat til alvorlig OSAS ved å gi en kontinuerlig luftstrøm for å holde luftveiene åpne.
- Ingen direkte belastning på kjeven, så det forverrer vanligvis ikke TMD.
Ulemper:
- Noen pasienter synes CPAP er ubehagelig, noe som fører til dårlig tilvenning, og mange slutter å bruke den etter noen måneder. Videre vil effekten avta helt til null dersom utstyret fjernes etter 4,7 timer i snitt som er antydet som svært vanlig.
- Kan gi hudproblemer i ansiktet på grunn av fuktigheten under masken, og kan også gi problemer med uttørking av slimhinnen i nese og svelg.
- Kan løsne, eller vri seg ut av posisjon i løpet av nettene.
Beste brukt ved:
- Alvorlig OSAS eller når orale apparater er ineffektive.
Kombinasjonsmetode
- For pasienter med både OSAS og TMD er en tverrfaglig tilnærming som involverer spesialister i søvnmedisin, tannleger og fysioterapeuter ofte ideell.
- Spesialtilpassede skinner designet for å minimere TMD-belastning, eller CPAP kombinert med TMD-terapier som fysioterapi, kan være effektive.
Nøkkelhensyn
1. Alvorlighetsgrad av OSAS: CPAP er mer effektivt for alvorlig OSAS når den brukes, mens skinner fungerer godt for milde til moderate tilfeller.
2. Påvirkning på TMD: Sørg for at alle skinner er spesialtilpasset av en tannlege med ekspertise på både søvnapné og TMJ-lidelser.
3. Pasientpreferanse og etterlevelse: Komfort og brukervennlighet er avgjørende for suksess i behandlingen.
En tilpasset behandlingsplan etter å ha konsultert en søvnspesialist og en tannlege med erfaring i TMD er avgjørende for optimale resultater, selv om andre autoriteter hevder at kostnadene kan reduseres betraktelig ved å starte med en skinne, og hvis dette ikke forbedrer tilstanden vil en polysomnografistudie antyde hvilken behandling som bør velges. En startkostnad på 400€ er veldig rimelig i motsetning til rundt 2000-3000€ som er vanlig med CPAP og 1000-1500 euro som er vanlig ved andre tannklinikker. Og skinnen til 400€ kan uansett brukes ved anledninger som reiser og så videre dersom man har CPAP som hovedhjelp..
Et viktig moment er også at CPAP-brukere gjerne ikke klarer å bruke utstyret mer enn 4-5 timer om nettene, mens en skinne er lettere å bruke hele natta på 7-8 timer:
Hvis man sier at en CPAP ved alvorlig OSAS har 100% effekt NÅR den brukes og en skinne har 80% effekt NÅR den brukes (nærmere 100% ved snorking og mild til moderat OSAS), vil gjennomsnittet for hver natt jevne seg ut (for CPAP blir 100% effekt 2/3 av natta og 0% effekt 1/3 av natta et snitt på rundt 70%). Vi anser resultatet ved bruk av skinne som vellykket dersom snorkelyden reduseres til det halve.
Referanser:
1. Lavigne, G., & Rompré, P. (2016).** Temporomandibulære lidelser og søvnbruksisme: Hva er koblingen? *Sleep Medicine Reviews*, 30, 28-38. [doi:10.1016/j.smrv.2015.02.001](https://doi.org/10.1016/j.smrv.2015.02.001)
2. Santos, L. M., Silva, M. A., & Goulart, C. M. (2020).** Obstruktiv søvnapné og temporomandibulære lidelser: En gjennomgang av gjeldende bevis. *Journal of Clinical Sleep Medicine*, 16(4), 507-512. [doi:10.5664/jcsm.8256](https://doi.org/10.5664/jcsm.8256)
3. Kato, T., & Okawa, T. (2003).** Søvnbruxisme og temporomandibulære lidelser: Patofysiologiske mekanismer og implikasjoner for behandling. *Journal of Clinical Sleep Medicine*, 17(4), 313-318. [doi:10.1016/j.jcsm.2003.02.001](https://doi.org/10.1016/j.jcsm.2003.02.001)
4. Winkler, C., & Doan, H. (2019).** Sammenhengen mellom søvnapné og temporomandibulære lidelser: Hva er nåværende bevis? *Journal of Dental Research*, 98(3), 329-335. [doi:10.1177/0022034519833973](https://doi.org/10.1177/0022034519833973)
Add comment
Comments